Byutvikling handler også om det som fjernes
Massehåndtering er en av de mest undervurderte utfordringene i byutvikling. Når nye boliger, veier og kollektivløsninger bygges, tenker vi ofte på det som reises over bakken. Men en stor del av byutviklingen skjer under bakken – gjennom sprengning, graving og masseflytting. I Oslo og Akershus er denne aktiviteten økende, drevet av sterk befolkningsvekst, ambisiøse samferdselsprosjekter og omfattende byutvikling.
Resultatet er enorme mengder overskuddsmasser: jord, leire og berg som må håndteres. Dette er ikke bare et logistikkproblem, men en strategisk ressursutfordring. Overskuddsmasser kan brukes til nye prosjekter, landskapsforming og klimatilpasning – eller de kan bli transportert langt bort og deponert, med betydelige kostnader og utslipp.
Likevel mangler det i dag et helhetlig bilde av hvor mye masser som oppstår, når de oppstår, og hvor de oppstår.
Et regionalt blindfelt
I dag håndteres masseoverskudd i stor grad prosjekt for prosjekt. Kommuner og utbyggere vurderer egne behov, ofte sent i planprosessen. Data om fremtidige massestrømmer er spredt på reguleringsplaner, prosjektrapporter og budsjettdokumenter – og finnes sjelden i et samlet og strukturert format.
For regionale myndigheter som skal planlegge arealbruk, deponikapasitet og gjenbruksløsninger på tvers av kommunegrenser, representerer dette et betydelig kunnskapshull. Uten prognoser blir planlegging reaktiv: tiltak kommer etter at problemet har oppstått.
Et forsøk på å lage et felles kunnskapsgrunnlag
På oppdrag fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har Holte Consulting gjennomført en kartlegging av forventede overskuddsmasser i perioden 2025–2040. Målet har vært å etablere et første regionalt oversiktsbilde – et utgangspunkt for mer koordinert masseforvaltning.
Kartleggingen kombinerer informasjon fra konkrete prosjekter, planområder og strategiske utviklingsplaner. Der det forelå dokumenterte volumestimat, særlig fra statlige infrastrukturprosjekter, er disse lagt direkte til grunn. For kommunale utviklingsområder, der slike tall ofte mangler, er det utviklet beregningsregler basert på arealutnyttelse, terreng, byggehøyder og erfaringsdata fra tidligere prosjekter.
En sentral del av arbeidet har vært å gjøre antakelser eksplisitte og å klassifisere datakvalitet. På den måten kan både tall og usikkerhet brukes aktivt i videre planlegging.
Hvorfor prognoser betyr noe
Å vite hvor mye overskuddsmasser som kommer, og når, gir helt nye muligheter for styring. Regionale prognoser gjør det mulig å:
- planlegge kapasitet for mottak og mellomlagring i god tid
- koble prosjekter som trenger masser med prosjekter som har overskudd
- redusere transportavstander og klimagassutslipp
- unngå unødvendig uttak av nye byggeråstoffer
- legge til rette for sirkulær masseøkonomi på regionalt nivå
Kort sagt: prognoser gjør masse til en ressurs i stedet for et avfallsproblem.
Et felles språk for samarbeid
En viktig erfaring fra kartleggingen er hvor krevende datainnsamling er. Informasjon er fragmentert, begreper brukes ulikt, og volumestimat beregnes på forskjellige måter. Samtidig viser arbeidet at det er mulig å etablere et felles rammeverk – et «register» som kan videreutvikles og oppdateres over tid.
Når prosjekter og kommuner bruker samme struktur for å beskrive masseproduksjon, skapes et felles språk for samarbeid. Dette er en forutsetning for regional koordinering.
Fra prosjektlogikk til systemtenkning
Den kanskje viktigste innsikten er at masseforvaltning ikke kan løses prosjektvis. Massestrømmer følger ikke kommunegrenser eller prosjektporteføljer. De er regionale – og må styres som det.
Kartleggingen representerer et første steg mot systematisk, datadrevet styring av masser i Oslo-regionen. Med bedre prognoser kan myndigheter gå fra å reagere på overskuddsmasser til å planlegge for dem – og utnytte dem strategisk.
Veien videre
For å realisere potensialet må kartleggingen videreutvikles som et levende kunnskapsgrunnlag, integrert i regional og kommunal planlegging. Det krever både bedre datainnsamling, tydeligere krav til prosjekter og sterkere regional koordinering.
Overskuddsmasser er et uunngåelig resultat av byutvikling. Spørsmålet er om vi fortsetter å se dem som et problem – eller begynner å styre dem som en strategisk ressurs.
Rapporten som ble utarbeidet i prosjektet kan lastes ned ved hjelp av knappen under.