Det er bred enighet om at kloden vår ikke vil kunne tåle en fortsettelse av dagens utslipp av karbondioksid og andre gasser som bidrar til økt drivhuseffekt. Det beste ville vært om vi alle kunne bruke mindre energi. Men inntil dette eventuelt tvinger seg fram, er det teknologenes plikt å forsøke å finne andre løsninger med grønn teknologi, som reduserer utslippene. Karbonfangst er én løsning. Elektrifisering er én løsning, som bare hjelper dersom elektrisiteten produseres bærekraftig. Erstatning av fossilt drivstoff med bærekraftig biodrivstoff er en løsning som vil kunne supplere andre løsninger, og som vil bidra godt dersom råstoffet faktisk er fornybart og/eller hvis det uansett ville bli brutt ned. 

Norge har som mål å kutte utslippet med 50% frem mot 2030. Regjeringen vil at mer bærekraftig biodrivstoff skal erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren.

Naturen merker ikke forskjell på CO2 fra den ene eller andre kilden. Men forråtnelse gir også CO2, og da er det bedre å utnytte energien i avfall eller trevirke ved å trylle det om til biodrivstoff. Og trær vokser opp igjen raskere enn det dannes nye fossiler på havbunnen. En viktig presisering er at bærekraftig biodrivstoff ikke skal fortrenge matproduksjon eller regnskog. 

Statkraft har alltid levert grønn energi til Norge og andre deler av verden. Södra forvalter og foredler mye skog både i Sverige og globalt. Disse to selskapene har gått sammen om å danne selskapet Silva Green Fuel, som har som mål å produsere og selge bærekraftig biodrivstoff til utvalgte markeder. Storproduksjon av bærekraftig (også kalt annengenerasjons) biodrivstoff er nytt, og Silva Green Fuel samarbeider med Steeper Energy, som har utviklet en teknologi for dette. Steeper Energy har bevist teknologien sin i et pilotanlegg i Danmark, men oppskalering fra laboratorium til fullskala fabrikk er komplisert. For å redusere teknologisk risiko bygger derfor Silva Green Fuel et demonstrasjonsanlegg, et slags krympet fullskalaanlegg i en ca 100 meter lang prosesshall. Enova bidrar med 25% støtte til dette demonstrasjonsanlegget (Jubler over bio-satsing | DN).

Silva Green Fuel skal produsere bio-råolje gjennom en hydrotermisk konvertering (HTL). Kort forklart blir trevirke malt opp og blandet til en grøtaktig masse. Denne massen blir pumpet opp til høyt trykk, varmet opp til høy temperatur og deretter sendt igjennom en reaktor for å omdannes til en blanding av olje, gass og prosessvann. Denne blandingen separeres slik at vi får ut bio-råolje. Prosessvannet renses, og kjemikalier gjenbrukes. HTL prosessen kan i prinsippet konvertere alt organisk materiale til råolje. Blant annet er slam fra kommunale renseanlegg er testet i denne prosessen. Råoljen har mange likhetstrekk med den vi finner i Nordsjøen. Hovedforskjellen er at denne oljen har det tatt flere millioner år å lage, mens prosessen på Tofte tar ca. 20 minutter. 

Planlegging, prosjektering og bygging av et prosessanlegg er spennende, og mange fagdisipliner må samarbeide for å komme i mål. Felles for alle er at de må fokusere på funksjonen til prosessanlegget, det vil si hva vi skal produsere, hvilke råvarer vi skal bruke i prosessen og hvilken prosess som skal omdanne råvarene til produkt. Dette er ganske logisk, og prosessingeniører vil gjøre mange av de samme vurderingene som byggingeniører som prosjekterer et funksjonsbygg, som vist i boksen under.

Vareflyten legger premisser for alt som prosjekteres og hvordan vi kan optimalisere prosessen. Alle materialer og all energi bør ses på som ressurser inntil de ikke lenger kan brukes til noe nyttig. Da blir de definert som avfall eller svinn. Optimalisering betyr ofte at vi reduserer alle former for svinn. 

For å styre produksjonsprosessen best mulig, sikre en jevn kvalitet og – ikke minst – kjøre anlegget på en sikker måte, er instrumentering og automasjon sentralt. Arbeidet med dette er en fin symbiose mellom kunnskap om de kjemiske prosessene, om det mekaniske utstyret og om instrumenter og programmering. Og faktisk er det viktig å krydre dette med litt psykologi for at grensesnittet mellom mennesker og maskiner skal fungere godt. Hvis dette feiler, kan det bli mindre sikkert enn om det var helt manuelt. 

Når alt utstyr er dimensjonert og plassert, kan man prosjektere bygget som skal beskytte produksjonsanlegget mot omgivelsene og motsatt. Ventilasjon, temperaturstyring, avlastningsflater, lyddemping og lysforhold blir sentrale forhold i slike bygg. 

For å lede et slikt prosjekt må vi forstå prosessen, kjenne til design av utstyr og rør, kunne vurdere energibalanse, forstå prosesstyring og automasjon, og ha kunnskap om HMS. Og så må vi ha en god systematikk for både prosjektledelse, økonomistyring, kontraktsoppfølging, dokumentstyring og endringshåndtering. Men noe av det viktigste er å være en god leder, en som prosjektmedarbeidere har lyst til å jobbe for

En god leder kan sammen med teamet sitt lykkes selv i vanskelige prosjekter. En dårlig leder kan ødelegge selv de enkleste oppdrag.

Holte Consulting er så heldige å ha en sentral lederrolle i prosjekteringen av Silva Green Fuel sitt demonstrasjonsanlegg på Tofte, og jobber i et team som er spredt i både geografi, firmatilhørighet og faglig bakgrunn. Men vi har alle et felles mål – å bevise at denne teknologien virker i stor skala slik at det kan bygges kommersielle anlegg.

Siden dette er ny teknologi, må alt utvikles underveis i prosjektet, og endringer er mer regelen enn unntaket. De ulike prosesstrinnene har forskjellige leverandører som også bidrar inn i prosjekteringen av sine deler. Og så må vi sørge for at alt henger sammen på alle måter. 

Demonstrasjonsanlegget installeres i en nedlagt sulfat–cellulosefabrikk, og dette gir både fordeler og begrensninger. Prosjektet skaper lokale arbeidsplasser, men det er likevel viktig å sikre at anlegget ikke er til unødig mye sjenanse for verken mennesker eller miljø rundt oss. 

Dette prosjektet skal hjelpe miljøet vårt, og vi er stolte av å få være en del av dette.