Lørenskog kommune er Norges hurtigst voksende kommune og må finne plass til ny kirkegård. Hvordan skal man prioritere når det blir en knapphet på arealressurser som fører til at konkurrerende behov står mot hverandre?
Gravplasser krever areal – mye areal. I Lørenskog kommune ønsker man å sette av arealer som skal dekke gravplassbehovet i et langsiktig perspektiv. Aktuelle arealer vil ha en alternativ anvendelse som rekreasjonsområde eller til industri, næring eller boliger.
…tilsvarende noe over tre fotballbaner i størrelse.
Behov for store arealer i Norges hurtigst voksende kommune
Beregninger viser at Lørenskog kommune vil ha behov for arealer til gravlegging av mer enn 10 000 nye avdøde fra midten av 2030-årene (se faktaboks om kommunens ansvar). Arealbehovet representer en betydelig utfordring for kommunen. For å løse denne utfordringen ga kommunen Holte Consulting i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for å kartlegge muligheter og løsninger.
Hvor mye areal som faktisk kreves
Arealbehovet vil være avhengig av hvilke gravformer som velges. Dersom man velger kremasjon, trengs betydelig mindre areal enn ved kistebegravelse. Figur 1 illustrerer dette.
Kistegrav er den desidert minst arealeffektive gravformen, mens urnegrav i minnelund er den mest arealeffektive. Figuren viser at man får plass til 18 urnegraver i minnelund på arealet til én kistegrav. Valg av gravform har dermed stor betydning for kommunens arealbehov. I beregningene av arealbehovet er det lagt til grunn at 40 prosent velger kistegrav og at urnegravene fordeler seg noenlunde likt mellom de to formene for urnegrav. Dette gir et gravareal på drøyt 24 daa, tilsvarende noe over tre fotballbaner i størrelse.
En gravplass kan imidlertid ikke bare bestå av graver. Det må også være plass til beplantning, stier, veier, møteplasser, murer, gjerder osv. For de fleste gravplasser utgjør gravarealet en relativt liten del av det samlede arealet.
En gravplass har i seg selv potensial til å tjene flere formål.
Sambruk av arealer til flere formål øker nytten
Lørenskog kommune har gjennom det kommunale planverket vært opptatt av å beholde sentrumsnære grøntstrukturer. I 2007 ble derfor et areal på drøyt 130 daa nord for dagens gravplass og sørvest for A-hus regulert til kombinerte formål park/friområde og gravplass. 50 daa av dette arealet har senere blitt utviklet til ny gravplass som stod ferdig høsten 2020, og som dekker behovet fram til midten av 2030-årene. Figur 2 viser utforming med ellipseformede gravfelt omkranset av friområder. Arealutnyttelsen på området er på 24 prosent. Dette legger til rette for variert bruk av området for en langt større del av kommunens befolkning enn bare de besøkende til gravplassen.
Prinsippet om kombinerte formål videreføres i KVU-en
I KVU-en for ny gravplass er prinsippet med kombinerte formål videreført. Legger man til grunn samme arealutnyttelse som på den nylig fullførte gravplassen, vil arealbehovet være på om lag 100 daa. Dette er et stort areal, men sambruk til rekreasjon øker også nytten. I tillegg har en gravplass i seg selv potensial til å tjene flere formål. Dette bekreftes i studien «Green spaces between life and death – the role of the cemetery in multicultural and interreligious urban contexts» publisert i Norsk Geografisk Tidsskrift i 2016.
Studien dokumenterer at gravplasser har noen dimensjoner og opplevelseskvaliteter som gjør dem enda mer attraktive å besøke eller gå gjennom enn parker. Disse kvalitetene er typisk knyttet opp til ro og fred og kontemplativ rekreasjon.
Store nok arealer – en knapp ressurs
En stor del av de ubebygde områdene i Lørenskog kommune av en viss størrelse er enten innenfor markagrensa eller består av fulldyrka jord. Begge deler er svært krevende eller tilnærmet umulig å omdisponere til andre formål. Aktuelle områder må dermed finnes andre steder i kommunen, men også disse områdene vil alltid ha en alternativ verdi til bruk for andre formål.
Identifikasjon og seleksjon av potensielle områder ble gjennomført med kriteriebasert, maskinelt kartuttrekk kombinert med studier av kart og flyfoto, samt befaringer. Etter seleksjonsprosessen stod man igjen med noen områder som kunne inngå i ulike konsepter. Kun ett av disse områdene er alene stort nok til å kunne dekke hele gravplassbehovet, men da med så høy arealutnyttelse at sambruksaspektet ville blitt svakt ivaretatt. Dette er resten av det allerede regulerte området, totalt ca. 80 daa.
…uansett hva man velger, blir det feil for noen.
Fire konsepter med ulike egenskaper
Seks av de identifiserte områdene ble satt sammen til fire konsepter som bygger på ulike prinsipper for lokalisering, arealutnyttelse og sambruk. Figur 3 viser eksempler på sammensetning av ulike områder til konsepter.
Konseptet Urnesatellitt utmerker seg med høy måloppnåelse og høy grad av kravoppfyllelse. Konseptet benytter resten av det allerede regulerte området (stor rød sirkel) til kistegraver og noen av de mindre områdene til urnegravfelt. Ideen bak konseptet er å legge gravplassene nær der folk bor. På denne måten tilbys flere typer rekreasjon som er lett tilgjengelig – i gangavstand for en stor del av kommunens befolkning. Dermed kan besøk på gravplassen kombineres med tur og rekreasjon i grønne omgivelser uten at man behøver å benytte bil for å besøke gravplassen. Tanken er også at dette skal gjøre urnegrav mest mulig attraktivt. Rekreasjonselementet er ivaretatt ved at gravfeltene utgjør en moderat andel av arealet på hvert område.
De øvrige konseptene har tradisjonell utforming ved at kistegraver og urnegraver samlokaliseres.
Ikke gitt at det beste konseptet realiseres
Selv om konseptet urnesatellitt anses som best, og det største området som konseptet består av allerede er regulert til formålet, vil ikke realisering av dette konseptet være uten utfordringer. Reguleringsplanen gjelder inntil videre, men senere vedtatt kommuneplan peker på området som mulig omformingsområde for sykehusrelatert, arbeidsplassintensiv næring. Private aktører jobber for en slik omdisponering. Kommunestyret får dermed et dilemma; skal man bygge det konseptet som har det største potensialet både når det kommer til rekreasjonsmuligheter, miljø og ytterligere kapasitetsutvidelse, eller skal man prioritere næringsutvikling?
Er man næringsvennlig, kan valget synes enkelt. Man velger det konseptet der det allerede regulerte området ikke inngår. Alternative områder har imidlertid andre utfordringer når det kommer til eierskap og planstatus. Det er dermed ikke gitt at å velge bort det beste konseptet verken løser gravplassutfordringen eller andre utfordringer knyttet til arealbruk. Dette viser at uansett hva man velger, blir det feil for noen.
Holte Consulting gjennomfører både konseptvalgutredninger og kvalitetssikring av utredninger utformet av andre. Med et høyt antall referanseprosjekter har vi god erfaring med å kartlegge og balansere konkurrerende behov. Likevel blir det alltid dilemmaer som til syvende og sist må prioriteres politisk.
