EU kommisjonen har satt sirkulær økonomi høyt på agendaen med «The European Green Deal» – en aksjonsplan for et renere og mer konkurransedyktig Europa. Her skal økt ressursutnyttelse og miljøvennlige tiltak sørge for en mer bærekraftig vekst. Målet er at Europa skal bli det første kontinentet som er klima-nøytralt. Hva kan Norge bidra med?

For å forstå bedre hva som menes med «sirkulær», ser vi til rapporten The Circularity Gap Norway fra 2020. Det er definert fire forskjellige strategier for å være «mer sirkulær».

• «Narrow flows» betyr å redusere mengden jomfruelige (ikke sirkulerte) råvarer som går inn i en prosess. Det innebærer egentlig å gjøre prosessen mer effektiv gjennom bedre ressursutnyttelse.
• «Slow flows» betyr å skape verdier som er mer varige. Det kan innebære å produsere komponenter mer robust, behandle materialer forsiktig eller benytte en prosess som utvider levetiden.
• «Regenerate flows» betyr å bruke fornybare ressurser i større grad.
• «Cycle flows» betyr gjenvinning av materialer i større grad – altså det vi oftest forbinder med gjenbruk og sirkulær økonomi.

Med Solberg-regjeringens nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi (juli 2021) ønsket Norge å øke satsningen betydelig. Støre-regjeringen har i høst fulgt opp med Hurdalsplattformen som legger vekt på videreutvikling av sirkulærøkonomi i Norge. Plattformen bygger videre på strategien fra den forrige regjeringen men nå med en ny og forbedret handlingsplan med enda flere konkrete og målrettede tiltak. Handlingsplan og regelverk skal i stor grad fortsatt være harmonisert med EU, og vi skal utnytte mulighetene som ligger i at Norge har flere fortrinn, blant annet tradisjon for samarbeid mellom offentlig-private virksomheter, datadeling, dokumentasjon og rikelig tilgang på rene bioressurser.

Men, tilbake til strategien. Den sier om omstillingen i Norge at den skal «…bidra til å redusere tap av naturressursar og hindre at naturressursgrunnlaget blir ringare, og doble bruken av sekundære råmateriale i løpet av dei neste ti åra». Dessuten at «…Noreg skal vere eit føregangsland i utviklinga av ein grøn, sirkulær økonomi». Dette er ambisiøse målsetninger som flere næringer som for eksempel Avfall Norge stiller seg positive til. Samtidig stilles det spørsmål ved om det er tilstrekkelig og konkret nok.

Blant faktagrunnlaget for strategien til Solberg-regjeringen finner vi at bionæringen, altså jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, er identifisert som en av fire bransjer med størst potensiale for økt sirkularitet og derav verdiskapning i Norge. Strategien inneholder derfor et tiltakspunkt som skal bidra til å «…kartleggje og dokumentere biobaserte restråstoff, plast, utrangert utstyr m.m. og ulike løysingar for ein digital marknadsplass i bionæringane…”

Holte Consulting er innleid til å lede dette prosjektet og utarbeider nå et konsept sammen med prosjekteier fra Brønnøysundregistrene og aktører i bionæringene og akademia. BioDigSirk-prosjektet kommer til å gjøre en kartlegging og konseptutredning av et markedssystem i løpet av våren 2022, i første omgang for bionæringene. På sikt er konseptet tenkt å gjelde som pilot for økt sirkularitet også i andre næringer og sektorer.

Tilbakemeldingene vi har fått fra aktørene i prosjektet så langt er at man trenger mer data om verdikjedene i bionæringene. Det gjelder…

• hvilke bestanddeler som finnes i (rest)råstoffene.
• hvilke produksjons- og gjenvinningsprosesser de er gjenstand for.
• kvaliteter på produktene og avfallet.
• verdiene som er involvert.

I praksis snakker vi her om en tilnærming mot en datadrevet digital representasjon av bionæringene. Vi tror dette må til for å skape større innsikt i verdikjedene og dermed kunne velge riktige tiltak. Eksempelvis er det behov for at produsenter lettere skal kunne finne (nye) markeder for sine produkter og sidestrømmer (restprodukter) på tvers av bionæringene. Det må etableres mekanismer som gir trygghet for både kjøper og selger om tilstand og opprinnelse på produktene. Hvis det offentlige også får bedre innsyn i verdikjedene kan det hentes ut informasjon for å sikre trygg bruk og som bedre tilrettelegger for insentivordninger og mer optimal tilpassing av regulatoriske tiltak. Med en datadrevet løsning kan også akademia få raskere og mer detaljert innsyn i dagens verdikjeder. Effektene er at akademia kan tilby forskning på ny teknologi for å koble verdikjeder sammen, forbedre gjenvinningsprosesser, øke verdi på restavfallet osv. og derigjennom øke sirkularitet.

Fra et gevinstrealiseringsperspektiv mener prosjektet at konseptet ikke bare må være samfunnsøkonomisk og miljømessig gunstig, det må også være bedriftsøkonomisk gunstig  for de som handler bioprodukter. Det betyr i praksis at det for aktører som kjøper eller selger jordbruks-, skogbruks-, fiskeri- eller havbruksprodukter må være mer gunstig å være aktiv deltagende i et slikt markedssystem enn å stå utenfor. Dette handler ikke bare om å generere større inntekter på kort sikt, men også om hvilken miljøprofil bedriftene ønsker å ha. Merkevarebygging tar tid, og konsumenter og myndigheter stiller stadig større krav til bærekraftig produksjon, råvarenes opprinnelse og sluttproduktenes miljøavtrykk.

Hvor sirkulære er vi? Vi må vite hvordan vi ligger an før vi kan vite hvor tiltakene skal settes inn. Dessuten må vi kunne måle hvilken effekt tiltakene har fått i etterkant for å vite hvor effektive de er. Rapporter som f.eks. Circularity Gap Report Norway viser at vi har en lang vei å gå hvis vi skal bli et foregangsland innenfor sirkulær økonomi. Men slike rapporter kan ta lang tid å utarbeide og er heller ikke fullstendig presise. Det etterlyses derfor kunnskap blant næringene om hvordan man skal gå frem for å måle og tallfeste sirkularitet mer nøyaktig. Her tror vi dessuten at det etter hvert vil tvinge seg frem et behov for å kunne hente ut tall i tilnærmet sanntid.

BioDigSirk vil se på muligheten for å lage et markedssystem basert på en digital representasjon av bionæringene der aktørene selv bidrar med dataene – i tilnærmet sanntid. Myndighetene ønsker at bionæringene selv skal lede an i styringen av prosjektet og det offentlige utvikle seg i takt med næringene. Utførelsen vil derfor i stor grad foregå gjennom et samarbeid mellom ressurser fra næringene, akademia og relevante offentlige myndigheter.