I dag vokser datatilfanget i samferdselssektoren eksponentielt, men dataene ender i stor grad opp som et biprodukt uten egenverdi. Noe av forklaringen på dette ligger i digitale siloer, der virksomhetene bruker mye tid på samme eller lignende prosesser og det er liten grad av datadeling. For å løse dette har Samferdselsdepartementet satt i gang et prosjekt, Det Tverrsektorielle Datasamarbeidet. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Entur, Kystverket, Avinor, Bane NOR, Statens Vegvesen, Nye Veier og Jernbanedirektoratet der Entur har det koordinerende ansvaret. Prosjektet ligger under og finansieres direkte av Samferdselsdepartementet. 

Lang ledetid, for høy aggregering og lite fleksibilitet er også svakheter ved tilgjengelig data i dag. 

Oversikten over hvordan varer og mennesker i Norge beveger seg i dag og med hvilket transportmiddel er mangelfull. Av data som er tilgjengelig, er Den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen (RVU) og årlig aggregert data fra SSB noen av de viktigste kildene. Imidlertid har disse kildene noen svakheter; når det gjelder RVU kan eksempelvis data for avgrensede geografiske områder være upresis hvis man har få respondenter i det aktuelle området. I tillegg er ledetiden lang fra innsamling til dataene er ferdig tilgjengelige for konsumenten og det er lite fleksibilitet når det kommer til aggregering og databerikelse som konsumenten ønsker å gjøre selv. Lang ledetid, for høy aggregering og lite fleksibilitet er også svakheter ved data fra SSB.  

Bedre tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data 

I dag er det vanskelig å få tak i data om samferdsel i Norge. Vanligvis gjøres dette ved å sende en mail til en kontakt som forhåpentligvis har dataene du skal ha, vedkommende gjør et uttrekk når han eller hun har tid og uttrekket sendes i et Excel-ark på mail. Denne prosessen er tungvint både for dataeier og -konsument, samtidig som det er tilnærmet umulig å få oversikt over hvilke data som faktisk finnes. I tillegg er man avhengig av å ha det rette nettverket.  

Prosjektet har intervjuet et stort utvalg konsumenter fra samarbeidsvirksomhetene og jobber mot dataeiere slik at deres data kan deles. Eksempler på dataeiere er kollektivselskaper som Skyss og Kolumbus eller togselskaper som SJ. 

Bedre utnyttelse av data på tvers av sektoren 

Brukerintervjuene har avdekket at en del av analysene i sektoren preges av utdaterte, aggregerte data med tidvise kvalitetsutfordringer.  

Prosjektet prioriterer derfor å få delt data hvor det er en konsument med et konkret behov som står klar i andre enden. Prosjektet har eksempelvis samarbeidet med Veidatahuset hos Statens Vegvesen som analyserer hvorvidt samferdsel i byene oppfyller målene i Byvekstavtalene. Et viktig mål er nullvekst i biltrafikk i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren. Her har data fra kollektivleverandøren Skyss kommet til nytte for å se hvordan utviklingen i bil- og kollektivtrafikk påvirker hverandre. 

Tilrettelegge for innovasjon  

Etter hvert som mer data blir tilgjengelig, både åpent for alle og kun innenfor samarbeidet, vil det være mulig å levere enda bedre samferdselstjenester. 

Prosjektet ønsker å være en tilrettelegger for at eksempelvis Avinor skal kunne bruke oppdatert data på antall tilreisende til lufthavnene for å planlegge personalkapasitet i sikkerhetskontrollen. Eller at analytikere som jobber med Nasjonal Transportplan kan bruke oppdatert data av god kvalitet på hvordan nordmenn beveger seg slik at transportmodellene og de samfunnsøkonomiske analysene er så realistiske som mulig.  

Holte Consulting bidrar i prosjektet i en forretningsutviklerrolle. Hovedansvarsområdet er tilgjengeliggjøring av reisemønsterdata. Prosessen startet med en behovskartlegging blant sentrale konsumenter. Grunnet det store utvalget av reisemønsterdata fra buss, tog, fly, bil, båt og sykkel, må dataene som anses som viktigst for flest konsumenter prioriteres. Derfor er hovedfokuset i øyeblikket på innhenting av data knyttet til reisemønster på tog og fly mellom de største byene, samt fra fylkeskommunal kollektivtrafikk i de største byene. Prosessen inkluderer å inngå avtale om datadeling, definere hvilke data som skal deles og sette opp teknisk løsning; disse stegene gjøres i tett samarbeid med dataeier. Når dataene er hentet inn, må den tilrettelegges for analyse, dokumenteres og kvaliteten må beskrives. Dette gjøres i samarbeid med både konsument og dataeier, der dataeier bidrar med viktig domenekunnskap og konsument beskriver hva som trengs for å dekke analysebehovet tilstrekkelig.  

Et annet viktig aspekt av prosjektet er at dataeierskapet må ligge hos virksomhetene selv, noe som krever at en intern kultur for dette bygges. Dataeierskap innebærer blant annet kvalitetssikring, dokumentasjon, vedlikehold av datastrømmer og tilrettelegging av data. Prosjektet kan bidra til dette, men på sikt kan ikke dataeierskap og -deling avhenge av et midlertidig prosjekt, det må komme fra virksomhetene selv. Fra prosjektets side, er det viktig å bidra til bygging av denne kulturen, samt være med på å bygge en kritisk masse av tilgjengelig data av god kvalitet, slik at verdien av datadeling kommer frem for alle i sektoren. 

Holte Consulting tilbyr prosjektrådgivning og ressurser med bred kompetanse innen forskjellige fagfelt. Vi tror at det å komme tett på våre kunder og bli en av dem skaper løsninger som kan vare.